Arbeidstid og arbeidsvilkår
Fordommer, stereotypier eller rasisme kan føre til dårligere arbeidsvilkår eller arbeidstider. Kanskje har arbeidsgiver en forventning om at du er «takknemlig» for å ha en jobb, og derfor vil godta dårligere vilkår enn andre. Du kan for eksempel få dårligere betalte vakter, eller en turnus som gir lite fritid med familie.
Arbeidstid er det motsatte av fritid. Det er all tid hvor du er på jobb, eller må være tilgjengelig for jobben din. Hvordan arbeidstidene ser ut, varierer veldig fra bransje til bransje, og fra bedrift til bedrift. Les mer her.
Det er mange lovregler om arbeidstid, og de bør man sette seg ordentlig inn i. De har krav til lengde på arbeidsdager/uker/måneder, sier når man skal ha fri og når man skal ha pauser.
Arbeidstiden kan ha stor innvirkning på muligheten til å ha et meningsfullt liv. Som tid til familie og venner, risiko for stress og risiko for belastningsskader. Det igjen har stor betydning for psykisk og fysisk helse.
Har man varierende vakter kan det være noen få som får de «beste» vaktene; de med best arbeidstid eller mest lønn. Mange får tillegg for å jobbe kvelder og helger. Om sjefen tror at de somaliske kvinnene ikke kan jobbe helg fordi de må være hjemme med barn, så vil de somaliske kvinnene tjene dårligere. Selv om sjefen kanskje mener det godt, så er en sånn praksis ulovlig. Mistenker man at rasisme kan ligge bak fordeling av vakter eller fastsetting av arbeidstid, så er det viktig å ta det opp med arbeidsgiver. Viser det seg å være rasisme som ligger bak, så må praksisen endres.
Arbeidstid er det motsatte av fritid. Det er all tid hvor du er på jobb, eller må være tilgjengelig for jobben din. Hvordan arbeidstidene ser ut, varierer veldig fra bransje til bransje, og fra bedrift til bedrift. Les mer her.
Det er mange lovregler om arbeidstid, og de bør man sette seg ordentlig inn i. De har krav til lengde på arbeidsdager/uker/måneder, sier når man skal ha fri og når man skal ha pauser.
Arbeidstiden kan ha stor innvirkning på muligheten til å ha et meningsfullt liv. Som tid til familie og venner, risiko for stress og risiko for belastningsskader. Det igjen har stor betydning for psykisk og fysisk helse.
Har man varierende vakter kan det være noen få som får de «beste» vaktene; de med best arbeidstid eller mest lønn. Mange får tillegg for å jobbe kvelder og helger. Om sjefen tror at de somaliske kvinnene ikke kan jobbe helg fordi de må være hjemme med barn, så vil de somaliske kvinnene tjene dårligere. Selv om sjefen kanskje mener det godt, så er en sånn praksis ulovlig. Mistenker man at rasisme kan ligge bak fordeling av vakter eller fastsetting av arbeidstid, så er det viktig å ta det opp med arbeidsgiver. Viser det seg å være rasisme som ligger bak, så må praksisen endres.
Dine rettigheter
Arbeidstid er den tiden du “står til arbeidsgivers disposisjon”, det vil si all tid du ikke kan bruke som du selv vil. All arbeidstid skal man ha lønn for. Loven har detaljerte regler for hvor mye man kan jobbe, og hva som skal være overtid. I arbeidsavtale eller tariffavtale står det hvilke tillegg man skal ha for å jobbe kvelder, natt, helger og overtid. Har man ingen egen avtale på tillegg, har man etter arbeidsmiljøloven krav på overtidsbetaling. All overtid skal gi minst 40% tillegg til vanlig timelønn.
Om arbeidstiden varierer, så skal arbeidsgiver ha en plan som viser når du skal jobbe. Den skal du ha minst to uker før du skal jobbe.
Det er arbeidsgiver som bestemmer hvor og når du skal jobbe, det er en viktig del av det som heter arbeidsgivers styringsrett. Det arbeidsgiver betaler deg for er tiden din. Men denne retten begrenses av reglene i loven. Man skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø. Da kan man ikke jobbe så mye eller til sånne tider at det går utover helse, familie, fritid og lignende. Arbeidstidene skal ikke gi negative fysiske eller psykiske følger for deg. De skal heller ikke gå utover sikkerheten.
Som arbeidstaker har man rett på fleksibel arbeidstid, å jobbe redusert, eller annen tilrettelegging av arbeidstid om man ønsker det. Så fremt det ikke vil skape for store problemer for arbeidsgiver. Ved graviditet eller foreldrepermisjon er retten til tilrettelegging nesten helt uten unntak.
Når det gjelder andre arbeidsvilkår bestemmer arbeidsgiver mye, men må fortsatt følge en rekke lovbestemmelser som beskytter arbeidere. Det gjelder utforming av arbeidsplassen sånn at din helse ikke tar skade. Det er sikkerhet, hvor alt arbeid skal være forsvarlig, du skal ha hatt nødvendig opplæring og du kan ha krav på personlig verneutstyr. Det kan være at du ikke skal ha for mye å gjøre, altså må ha en forsvarlig arbeidsmengde (les om stress). Og har du noen spesielle behov er det viktig at arbeidsgiver får beskjed, for da kan du ha krav på tilrettelegging.
Det er mange arbeidere, men spesielt arbeidere med utenlandsk bakgrunn, som ikke har arbeidsforhold i tråd med loven. For eksempel at de må jobbe veldig lange dager, at de ikke får overtid, at de ikke får verneutstyr, eller må bo under uverdige forhold. Det er noen bedrifter som bevisst leter etter ansatte de tror vil godta «hva som helst». Snakker man i tillegg lite norsk og/eller har liten kunnskap om norsk arbeidsliv, er risikoen for dette større. Dette kalles ofte «akrim», og er en form for kriminalitet flere statlige etater samarbeider om. Om man selv opplever dette, eller ser andre som opplever slikt, bør man melde fra til myndighetene.
Om arbeidstiden varierer, så skal arbeidsgiver ha en plan som viser når du skal jobbe. Den skal du ha minst to uker før du skal jobbe.
Det er arbeidsgiver som bestemmer hvor og når du skal jobbe, det er en viktig del av det som heter arbeidsgivers styringsrett. Det arbeidsgiver betaler deg for er tiden din. Men denne retten begrenses av reglene i loven. Man skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø. Da kan man ikke jobbe så mye eller til sånne tider at det går utover helse, familie, fritid og lignende. Arbeidstidene skal ikke gi negative fysiske eller psykiske følger for deg. De skal heller ikke gå utover sikkerheten.
Som arbeidstaker har man rett på fleksibel arbeidstid, å jobbe redusert, eller annen tilrettelegging av arbeidstid om man ønsker det. Så fremt det ikke vil skape for store problemer for arbeidsgiver. Ved graviditet eller foreldrepermisjon er retten til tilrettelegging nesten helt uten unntak.
Når det gjelder andre arbeidsvilkår bestemmer arbeidsgiver mye, men må fortsatt følge en rekke lovbestemmelser som beskytter arbeidere. Det gjelder utforming av arbeidsplassen sånn at din helse ikke tar skade. Det er sikkerhet, hvor alt arbeid skal være forsvarlig, du skal ha hatt nødvendig opplæring og du kan ha krav på personlig verneutstyr. Det kan være at du ikke skal ha for mye å gjøre, altså må ha en forsvarlig arbeidsmengde (les om stress). Og har du noen spesielle behov er det viktig at arbeidsgiver får beskjed, for da kan du ha krav på tilrettelegging.
Det er mange arbeidere, men spesielt arbeidere med utenlandsk bakgrunn, som ikke har arbeidsforhold i tråd med loven. For eksempel at de må jobbe veldig lange dager, at de ikke får overtid, at de ikke får verneutstyr, eller må bo under uverdige forhold. Det er noen bedrifter som bevisst leter etter ansatte de tror vil godta «hva som helst». Snakker man i tillegg lite norsk og/eller har liten kunnskap om norsk arbeidsliv, er risikoen for dette større. Dette kalles ofte «akrim», og er en form for kriminalitet flere statlige etater samarbeider om. Om man selv opplever dette, eller ser andre som opplever slikt, bør man melde fra til myndighetene.
Dette kan du gjøre
Snakk med arbeidsgiver
Når du er fagorganisert
Kontakt Arbeidstilsynet
Få hjelp fra LDO
Klage inn til Diskrimineringsnemnda
Snakk med arbeidsgiver
Det kan være lurt å snakke med arbeidsgiver om hvilke arbeidstider du ønsker. Kan man finne en løsning som passer både deg og arbeidsgiver? De fleste arbeidsplasser har det som heter medarbeidersamtaler én gang i året. Det er en samtale mellom deg og din sjef om hvordan det går på jobb, og hva som kan bli bedre for både deg og arbeidsgiver. Det er et fint sted å snakke om hvilke vakter du har hatt, og om det er noen endringer du ønsker eller har behov for.
Når du er fagorganisert
Hvis du er medlem i en fagforening kan du snakke med tillitsvalgte. De har ofte en oversikt og kan si om de tror du blir behandlet dårligere enn andre. De kan hjelpe deg med å finne ut hva som er mulig å få til av endringer i arbeidstider eller vakter, og hjelpe deg med å ta dette opp med arbeidsgiver.
Kontakt Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet kan gi generell veiledning om lovreglene. De skal passe på at arbeidsmiljøloven følges, og kan gi pålegg til arbeidsgiver om å rette opp feil. De kan ha tilsyn, og de kan gi bøter. Det er mulig å si fra anonymt. Kontakt Arbeidstilsynet her.
Få hjelp fra LDO
Klage inn til Diskrimineringsnemnda
Hvis du mener du blir utsatt for rasisme, kan du klage arbeidsgiveren inn til Diskrimineringsnemnda. Nemda kan stille krav til hva jobben din må gjøre, og de kan gi jobben din bot. Du kan kreve oppreisning og erstatning. Kontaktinformasjon til nemnda finnes her, og informasjon om hvordan klage til nemnda finnes her.