Hva er rasisme?
Rasisme er når folk gir deg negative karaktertrekk på grunn av din, eller det de tror om din, etnisitet, hudfarge, kulturelle- eller religiøse opphav. Rasisme kan komme til uttrykk i hvordan folk tenker, snakker og behandler deg.
Det kan være fordi de oppfatter seg og sin gruppe som bedre og andre mennesker og grupper som dårligere. Det kan skje både bevisst og ubevisst. Noen kan mene at andre er kriminelle, kvinneundertrykkende, skitne eller ikke til å stole på. Slik lager man et system hvor noen oppfattes som bedre enn andre. På denne måten tar man fra mennesker muligheten til å være seg selv.
Det er hva som blir sagt og gjort som avgjør om det er rasisme, uansett om man mener det rasistisk eller ikke. Mange mangler kunnskap og vilje til å innrømme at de selv har rasistiske holdninger. Utfordringer med rasisme i dag henger sammen med historisk utnyttelse, kolonialisme og lover som har ønsket å utslette grupper eller deres identitet. Fornorskingen er et eksempel fra norsk historie.
Dine erfaringer, hvilke muligheter og begrensninger du har i samfunnet kan påvirkes av rasisme du møter. Samtidig kan vi også se rasisme når vi ser på hvordan noen grupper har det mer generelt i samfunnet.
Strukturell rasisme handler om hvordan strukturer, i for eksempel helsevesen, politi eller arbeidsliv, på overordnet nivå behandler noen grupper av mennesker bedre enn andre. I arbeidslivet ser vi at innvandrere oftere er overkvalifisert til sin jobb, tjener mindre og er mindre representert i styrer og ledelse.
Det kan være fordi de oppfatter seg og sin gruppe som bedre og andre mennesker og grupper som dårligere. Det kan skje både bevisst og ubevisst. Noen kan mene at andre er kriminelle, kvinneundertrykkende, skitne eller ikke til å stole på. Slik lager man et system hvor noen oppfattes som bedre enn andre. På denne måten tar man fra mennesker muligheten til å være seg selv.
Det er hva som blir sagt og gjort som avgjør om det er rasisme, uansett om man mener det rasistisk eller ikke. Mange mangler kunnskap og vilje til å innrømme at de selv har rasistiske holdninger. Utfordringer med rasisme i dag henger sammen med historisk utnyttelse, kolonialisme og lover som har ønsket å utslette grupper eller deres identitet. Fornorskingen er et eksempel fra norsk historie.
Dine erfaringer, hvilke muligheter og begrensninger du har i samfunnet kan påvirkes av rasisme du møter. Samtidig kan vi også se rasisme når vi ser på hvordan noen grupper har det mer generelt i samfunnet.
Strukturell rasisme handler om hvordan strukturer, i for eksempel helsevesen, politi eller arbeidsliv, på overordnet nivå behandler noen grupper av mennesker bedre enn andre. I arbeidslivet ser vi at innvandrere oftere er overkvalifisert til sin jobb, tjener mindre og er mindre representert i styrer og ledelse.
Lovens beskyttelse mot rasisme
Beskyttelse mot rasisme finner vi gjennom forbudene mot diskriminering, trakassering og hatkriminalitet.
Likestillings- og diskrimineringsloven skal fremme likestilling og hindre diskriminering. Diskriminering vil si å behandle noen dårligere enn andre på grunn av blant annet religion, livssyn eller etnisitet. Etnisitet er etter loven nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Diskriminering er forbudt på alle områder. Trakassering er når du opplever handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Og disse skjer på grunn av for eksempel etnisitet. Les mer om trakassering i arbeidslivet her.
Diskriminering og trakassering er etter loven også på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Det er mulig å oppleve diskriminering på flere grunnlag samtidig. Er man for eksempel ung, muslimsk og kvinne har man større risiko for å møte på rasisme. Da kan man oppleve diskriminering på grunnlag av alder, religion, etnisitet og kjønn.
Straffeloven har flere bestemmelser om hatkriminalitet. Et av de er forbudet mot hatefulle ytringer. Hatefulle ytringer er når noen sier noe rasistisk på et offentlig sted. Offentlig sted kan også være på internett. Alle har krav på å bli sett på som uskyldige, frem til det motsatte er bevist. Man kan ikke dømmes til straff uten at en domstol (ved en eller flere dommere) er omtrent helt sikre på at personen har gjort noe straffbart. Det strenge beviskravet gjør at få saker om rasisme ender med straff for den som har vært rasistisk. Antallet anmeldelser av hatkriminalitet har likevel økt kraftig de siste årene, fra 48 anmeldelser i 2009 til 418 anmeldelser i 2022. Disse anmeldelsene er viktige for å synliggjøre hvor utbredt dette er i samfunnet vårt. Les mer om hatkriminalitet her.
FN har en egen rasediskrimineringskonvensjon. Denne gjelder for det man tradisjonelt tenker på som rasisme: Diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.
I norske lover brukes ikke ordene «rasisme» eller «rase». Mange kaller rasisme for «diskriminering på grunn av etnisitet». I denne veilederen bruker vi rasisme om alt som er ulovlig på grunn av etnisitet, hudfarge, religion eller livssyn. Vi går (nesten) ikke inn på detaljene i lovene. Så selv om loven sier trakassering, eller indirekte eller direkte eller strukturell diskriminering, så heter alt sammen her «rasisme».
Fordi mange ser på rasisme som «diskriminering på grunn av etnisitet», så blir ikke religion en del av deres definisjon på rasisme. I denne veilederen er religion en del av begrepet «rasisme». Dette er fordi veldig ofte i Norge når det snakkes om diskriminering på grunn av religion, er det de av oss som hører til islam, jødedom eller andre minoritetsreligioner som diskrimineres. Man kan derfor tenke seg at det egentlig eller også er diskriminering på grunn av etnisitet, altså rase, hudfarge eller avstamning.
Likestillings- og diskrimineringsloven skal fremme likestilling og hindre diskriminering. Diskriminering vil si å behandle noen dårligere enn andre på grunn av blant annet religion, livssyn eller etnisitet. Etnisitet er etter loven nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Diskriminering er forbudt på alle områder. Trakassering er når du opplever handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Og disse skjer på grunn av for eksempel etnisitet. Les mer om trakassering i arbeidslivet her.
Diskriminering og trakassering er etter loven også på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Det er mulig å oppleve diskriminering på flere grunnlag samtidig. Er man for eksempel ung, muslimsk og kvinne har man større risiko for å møte på rasisme. Da kan man oppleve diskriminering på grunnlag av alder, religion, etnisitet og kjønn.
Straffeloven har flere bestemmelser om hatkriminalitet. Et av de er forbudet mot hatefulle ytringer. Hatefulle ytringer er når noen sier noe rasistisk på et offentlig sted. Offentlig sted kan også være på internett. Alle har krav på å bli sett på som uskyldige, frem til det motsatte er bevist. Man kan ikke dømmes til straff uten at en domstol (ved en eller flere dommere) er omtrent helt sikre på at personen har gjort noe straffbart. Det strenge beviskravet gjør at få saker om rasisme ender med straff for den som har vært rasistisk. Antallet anmeldelser av hatkriminalitet har likevel økt kraftig de siste årene, fra 48 anmeldelser i 2009 til 418 anmeldelser i 2022. Disse anmeldelsene er viktige for å synliggjøre hvor utbredt dette er i samfunnet vårt. Les mer om hatkriminalitet her.
FN har en egen rasediskrimineringskonvensjon. Denne gjelder for det man tradisjonelt tenker på som rasisme: Diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.
I norske lover brukes ikke ordene «rasisme» eller «rase». Mange kaller rasisme for «diskriminering på grunn av etnisitet». I denne veilederen bruker vi rasisme om alt som er ulovlig på grunn av etnisitet, hudfarge, religion eller livssyn. Vi går (nesten) ikke inn på detaljene i lovene. Så selv om loven sier trakassering, eller indirekte eller direkte eller strukturell diskriminering, så heter alt sammen her «rasisme».
Fordi mange ser på rasisme som «diskriminering på grunn av etnisitet», så blir ikke religion en del av deres definisjon på rasisme. I denne veilederen er religion en del av begrepet «rasisme». Dette er fordi veldig ofte i Norge når det snakkes om diskriminering på grunn av religion, er det de av oss som hører til islam, jødedom eller andre minoritetsreligioner som diskrimineres. Man kan derfor tenke seg at det egentlig eller også er diskriminering på grunn av etnisitet, altså rase, hudfarge eller avstamning.
En veileder for deg som opplever rasisme
Rasisme er resultat av et urettferdig samfunn som forskjellsbehandler mennesker. Uansett om den rasismen du har opplevd er en noe «lite», som blikk, eller grove overtramp, som å bli slått, så er det noe ingen mennesker fortjener og som gjør noe med oss når vi opplever det. Mange blikk over tid kan bli til store belastninger.
Denne veilederen er til deg som har opplevd rasisme, den viser hvilke muligheter du har for å gjøre noe med det du har opplevd og hva dine rettigheter er. Vi som opplever rasisme, reagerer forskjellig på det. Noen vil snakke om erfaringer, andre gjør ikke det. I denne veilederen får du tips om hva du kan gjøre. Du må kjenne på hva som passer best for deg.
For mange sitter det langt inne å snakke om rasisme. For rasisme i seg selv er ubehagelig, nedverdigende og sårende. Å snakke om den kan føles som å gjøre seg selv mer vondt. Derfor velger noen å bare gå videre og prøve å glemme den.
Det er enkelte ting som gjør at en ikke vil snakke om rasisme eller gjøre noe med det. Det at du har erfaringer fra tidligere med å ha fortalt om rasisme og ikke blitt trodd. Eller at du ble trodd, men at det ikke førte til noe. At folk har bagatellisert, eller unnskyldt det med at det var ikke meningen, og at du overreagerer. Dette er dessverre realiteten i mange situasjoner.
Noen sier fra, og prøver å endre samfunnet for seg selv og for andre. Disse gjør en viktig jobb, men det å gjøre dette kan også være kostbart eller belastende for dem. Det er viktig å ta vare på deg selv når du gjør det. Det hjelper å snakke med folk som forstår og tror på deg. Det finnes organisasjoner som jobber mot rasisme, og som kan hjelpe deg med din sak.
Denne veilederen er til deg som har opplevd rasisme, den viser hvilke muligheter du har for å gjøre noe med det du har opplevd og hva dine rettigheter er. Vi som opplever rasisme, reagerer forskjellig på det. Noen vil snakke om erfaringer, andre gjør ikke det. I denne veilederen får du tips om hva du kan gjøre. Du må kjenne på hva som passer best for deg.
For mange sitter det langt inne å snakke om rasisme. For rasisme i seg selv er ubehagelig, nedverdigende og sårende. Å snakke om den kan føles som å gjøre seg selv mer vondt. Derfor velger noen å bare gå videre og prøve å glemme den.
Det er enkelte ting som gjør at en ikke vil snakke om rasisme eller gjøre noe med det. Det at du har erfaringer fra tidligere med å ha fortalt om rasisme og ikke blitt trodd. Eller at du ble trodd, men at det ikke førte til noe. At folk har bagatellisert, eller unnskyldt det med at det var ikke meningen, og at du overreagerer. Dette er dessverre realiteten i mange situasjoner.
Noen sier fra, og prøver å endre samfunnet for seg selv og for andre. Disse gjør en viktig jobb, men det å gjøre dette kan også være kostbart eller belastende for dem. Det er viktig å ta vare på deg selv når du gjør det. Det hjelper å snakke med folk som forstår og tror på deg. Det finnes organisasjoner som jobber mot rasisme, og som kan hjelpe deg med din sak.