Amra, som bruker hijab, skulle i møte med legen sin. Hun hadde hatt magesmerter i lang tid. Da hun kom inn til legen, forklarte hun hva som plaget henne. Legen undersøkte henne ikke, men spurte om mannen hennes var snill med henne. Amra svarte ja. Legen spurte om hun var sikker på det, og Amra spurte hvorfor legen lurte på dette. Legen sa at det Amra forklarte høyst sannsynlig var psykiske plager, og at hun derfor lurte på om Amra hadde det bra i ekteskapet.
Amra sa at hun hadde det, men at hun lurte på om hun kanskje var allergisk mot noe, eller om legen kunne ta noen andre prøver. Legen så medfølende på henne og så at hun visste det var vanskelig å snakke om vold i hjemmet og særlig for muslimske kvinner, men at hun var i Norge nå og trygt kunne fortelle dersom hun var utsatt for vold. Amra, som er en høyt utdannet kvinne, gjentok at mannen var snill, men hun ville at legen skulle ta noen tester. Legen sa at hun var sikker på at dette var psykisk og Amra gikk. Hun opplevde veldig sterkt at legen kun så henne som en «undertrykt muslimsk kvinne», og ikke som en pasient.
Amra valgte å ikke gå videre med saken, men har i ettertid angret på at hun ikke gikk til pasientombudet, slik at de kunne undersøkt saken nærmere. Hun byttet fastlege, men har i ettertid tenkt at kanskje andre opplever det samme og at hun burde ha klaget på legen.
