Kommentarer fra saksbehandler
|
Bilal har, av religiøse grunner, tatt valget om å ikke håndhilse på kvinner. For å selv unngå kritikk for å være kvinnediskriminerende, har Bilal konsekvent gått inn for å ikke håndhilse på noen, heller ikke menn. Han kjenner det er slitsomt å stadig måtte forklare hvorfor, men det er viktig for ham å kunne opprettholde praksisen, da han mener det er en del av hans tro.
Bilal er på en midlertidig arbeidskontrakt gjennom NAV. På arbeidsplassen der han er utplassert, er det kommet en ny kvinnelig sjef. Hun reagerte sterkt på at Bilal ikke håndhilste, og gav klar beskjed om at dersom han skulle fortsette å jobbe ved denne arbeidsplassen, måtte han begynne å håndhilse. Bilal forstod umiddelbart at denne reaksjonen ville spille inn på forlengelsen av arbeidskontrakten. |
|
|
Han har hatt samme saksbehandler i nesten ett år, og opplever å ikke få hjelp, så han bestemmer seg for å ta lydopptak på neste møte med henne. På dette møtet sa saksbehandleren at han må håndhilse, det er ikke et valg han har, men den eneste måten han kan beholde jobben sin på. Hun sa at dersom han ikke gjør det, risikerer han også å miste stønaden fra NAV.
Hun sa også: «Du vet at du ikke bor i Saudi-Arabia, er du klar over at de som betaler dine NAV penger spiser svinekjøtt og drikker alkohol?». Bilal svarte, med rolig stemme; «Vet du hva loven sier om religionsfrihet?». Dette avfeies som irrelevant av saksbehandleren. Han er sjokkert da han forlater rommet, men er glad for at han gjorde et lydopptak av samtalen. Kort tid etterpå blir stønaden hans redusert. Bilal klager saken inn til Diskrimineringsnemda. |
|
|
Det som er viktig her er at man har lov til å ta opptak av en samtale man selv er en del av. Fordi Bilal hadde gjort dette, så hadde han også bevis på det som ble sagt, som han kunne ta videre til Nemnda.
Dette er en omfattende sak, men Bilal vant delvis frem med sin klage. Nemnda vedtok at Bilal var blitt diskriminert av NAV på bakgrunn av religion, i NAV sitt vedtak om å redusere stønaden hans. Bilal vant ikke frem med alle sine krav. Det anbefales å lese hele saken her. |
|
|
Kwang kommer fra Thailand, og har bodd noen år i Norge etter at hun giftet seg med Terje.
Hun hadde et møte med en saksbehandler i Nav for å få hjelp til å komme i jobb. Under møtet kom saksbehandleren med flere negative kommentarer om thailandske kvinner. For eksempel spurte han om hun ikke bare kan starte en thai-restaurant eller massasjeklinikk, i stedet for å være på NAV. |
|
|
Kwang ble redd for at hun ikke vil få den hjelpen hun trenger med å komme i jobb. Med en gang hun kom hjem, skrev hun ned så nøye hun kunne alt saksbehandleren sa om thailandske kvinner. Hun ringte til Likestillings- og diskrimineringsombudet for å få råd.
Hun fikk hjelp av Terje til å skrive en e-post. I overskriften skrev de: Rasisme fra saksbehandler. I brevet hun hadde fått fra Nav om møtet, sto det at det var fra Nav Arbeid og ytelser Innlandet. Derfor skrev hun: Til daglig leder, Nav Arbeid og ytelser Innlandet, øverst i e-posten. |
|
|
Kwang beskrev nøye hva som ble sagt. Hun skrev også at hun på grunn av det som hadde blitt sagt, ikke hadde tillit til at hun ville få god hjelp fra denne saksbehandleren. Hun ba derfor om å få en ny saksbehandler.
Kwang skrev også at hun kjente til likestillings- og diskrimineringsloven § 24 om det offentliges plikt til å jobbe mot rasisme og diskriminering. Hun ba om å få vite hva lederen ville gjøre for å forhindre at slikt skjedde med noen igjen. |
|
|
Kwang avsluttet med å fortelle at hun hadde gitt Likestillings- og diskrimerineringsombudet informasjon om hva hun hadde opplevd, siden det er de som passer på at offentlige kontorer gjør det likestillings- og diskrimineringsloven § 24 sier at de skal gjøre. Hun satte likestillings- og diskrimineringsombudet på kopi på e-posten.
I tillegg til å sende e-posten til Nav, sendte hun en egen e-post til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Der skrev hun at hun at e-posten var for å informere dem om opplevd rasisme hos en etat i Nav. Hun ba dem sjekke om Nav Arbeid og ytelser Innlandet gjorde det de har plikt til for å forhindre rasisme etter likestillings- og diskrimineringsloven § 24. |
|