Rettigheter når du sier fra/varsler
Når du opplever rasisme på jobben, er det forskjellige måter å ta det videre på. Du kan også velge å ikke ta saken videre. Dersom du ser at andre opplever rasisme har du en plikt til å gi beskjed til arbeidsgiver eller verneombud.
Når du sier fra om rasisme er det regler både i arbeidsmiljøloven og i likestillings- og diskrimineringsloven som gjelder, og som overlapper hverandre. De bruker litt ulike ord, men innholdet i de er like:
Arbeidsgiver skal ta alle meldinger om rasisme på alvor. Er du usikker på hvor alvorlig det du har opplevd er, kan du lese mer her.
Hvordan man sier fra om noe som er galt, eller hva man kaller det, har ikke betydning for hva arbeidsgiver skal gjøre eller hva som er dine rettigheter. Det viktige er at arbeidsgiver har fått beskjed. Det man bør passe på, er å si fra skriftlig og til riktig sted/person. Man skal gi beskjed til en som kan gjøre noe. Det kan være leder, HR, verneombud eller tillitsvalgt, eller annet sted som står i bedriftens rutiner. Fordi lovreglene om varsling i arbeidsmiljøloven er lettere å lese, så bruker vi først og fremst disse i denne delen.
Når du sier fra om rasisme er det regler både i arbeidsmiljøloven og i likestillings- og diskrimineringsloven som gjelder, og som overlapper hverandre. De bruker litt ulike ord, men innholdet i de er like:
- Arbeidsgiver skal undersøke hva som har skjedd.
- Arbeidsgiver skal hindre mer/ny rasisme.
- Det skal ikke gi negative følger for den som sier fra.
Arbeidsgiver skal ta alle meldinger om rasisme på alvor. Er du usikker på hvor alvorlig det du har opplevd er, kan du lese mer her.
Hvordan man sier fra om noe som er galt, eller hva man kaller det, har ikke betydning for hva arbeidsgiver skal gjøre eller hva som er dine rettigheter. Det viktige er at arbeidsgiver har fått beskjed. Det man bør passe på, er å si fra skriftlig og til riktig sted/person. Man skal gi beskjed til en som kan gjøre noe. Det kan være leder, HR, verneombud eller tillitsvalgt, eller annet sted som står i bedriftens rutiner. Fordi lovreglene om varsling i arbeidsmiljøloven er lettere å lese, så bruker vi først og fremst disse i denne delen.
Er du usikker på alvoret av din opplevelse?
Ofte forteller vi oss selv at det vi opplever ikke er så alvorlig. Vi har ikke lyst til å ha et problem, og vi er ofte redde for at vi blir problemet hvis vi sier ifra. Det er ikke din feil at du opplever rasisme, og arbeidsgiver har en plikt til å beskytte deg når du sier ifra. Det finnes noen objektive mål på hvor alvorlig en sak er. Den kan hjelpe deg til å tenke gjennom hvor alvorlig saken din er, og den kan hjelpe deg med å fortelle andre hvorfor det er alvorlig for deg:
Det er alvorlig med bare en av delene: at det er sjefen din, eller det skjer hele tiden, eller det som blir sagt er grovt. Hvis det er noen med mer makt enn deg som ofte sier eller gjør noe alvorlig galt mot deg så er det mer alvorlig.
- Avhengighet – Det er verre hvis den som er rasistisk er sjefen din eller andre med mer makt enn deg.
- Hyppighet – Det kan være en bitteliten ting, men hvis det skjer ofte kan det likevel bli veldig alvorlig
- Alvor – Hvor alvorlig det som blir sagt eller gjort mot deg er.
Det er alvorlig med bare en av delene: at det er sjefen din, eller det skjer hele tiden, eller det som blir sagt er grovt. Hvis det er noen med mer makt enn deg som ofte sier eller gjør noe alvorlig galt mot deg så er det mer alvorlig.
Noen ord som er vanlige
Klagesak
Varslingssak
Personalsak
Anonymt varsel
Varsel på vegne av andre
Varsel mot navngitt person
Anmelde til politiet
Klagesak
Det å klage på noe er å si fra om noe man ikke er fornøyd med. Ordet klage er ikke så vanlig internt på en arbeidsplass, det brukes ofte om det kunder, brukere og andre leverer når de er misfornøyde.
Varslingssak
Når det blir sagt fra om noe på en arbeidsplass som er «kritikkverdig» så er det varsling. Generelt vil alt som har å gjøre med rasisme på arbeidsplassen være varsling.
Det er et eget kapittel om varsling i arbeidsmiljøloven. Hvis dere er fem ansatte eller mer, skal arbeidsplassen din ha varslingsrutiner. Dette er regler for hvordan si fra om ting som ikke er bra. Hvis du ikke vet noe om disse rutinene, kan du spørre tillitsvalgt eller verneombud. De kan også hjelpe deg med å si fra. Les mer om varsling her og her.
OBS: Hvis du ikke er sikker på om du vil varsle, så bør du vente med å diskutere saken på jobb. Snakk først med venner eller for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet. For når man sier fra om rasisme til sjefen, verneombud eller annen kollega, så har de en plikt til å gjøre noe (se her og her). De fleste vil lytte til deg om du sier du ikke vil gjøre noe ut av det. Men de andre har egentlig en lovbestemt plikt til å gjøre noe.
Det er et eget kapittel om varsling i arbeidsmiljøloven. Hvis dere er fem ansatte eller mer, skal arbeidsplassen din ha varslingsrutiner. Dette er regler for hvordan si fra om ting som ikke er bra. Hvis du ikke vet noe om disse rutinene, kan du spørre tillitsvalgt eller verneombud. De kan også hjelpe deg med å si fra. Les mer om varsling her og her.
OBS: Hvis du ikke er sikker på om du vil varsle, så bør du vente med å diskutere saken på jobb. Snakk først med venner eller for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet. For når man sier fra om rasisme til sjefen, verneombud eller annen kollega, så har de en plikt til å gjøre noe (se her og her). De fleste vil lytte til deg om du sier du ikke vil gjøre noe ut av det. Men de andre har egentlig en lovbestemt plikt til å gjøre noe.
Personalsak
Dersom en ansatt gjør noe arbeidsgiver er misfornøyd med, eller at det er uenigheter eller andre problemer, så kan det bli en personalsak. En varslingssak kan ende i en personalsak for den som har gjort noe kritikkverdig. Av hensyn til denne, har den som ble utsatt for det kritikkverdige normalt ikke krav på informasjon om selve personalsaken.
Anonymt varsel
Man har noen ganger mulighet til å varsle uten å si hvem man er. I saker om rasisme er det vanligvis den som opplever rasismen som er det viktigste «beviset», så da kan det være vanskelig å følge opp saken like godt hvis den som har opplevd rasisme er anonyme.
Varsel på vegne av andre
Vi har en plikt til å si ifra når en kollega opplever rasisme. Når vi varsler om noe som ikke direkte gjelder oss selv, så har vi ikke krav på informasjon om hvordan saken behandles.
Varsel mot navngitt person
I saker om rasisme er det vi menneskene som er «bevisene» på det som foregår. Da er det ofte nødvendig at vi selv står frem med navnet vårt og navnet på dem som utsetter oss for rasisme, for at det skal kunne bli gjort noe med. Det kan kjennes veldig sårbart og vanskelig å varsle, så arbeidsgiver skal passe på den som varsler.
Anmelde til politiet
Det du opplever kan være så alvorlig at det ikke bare bryter arbeidsmiljøloven, men også straffeloven. Da bør du anmelde saken til politiet. Arbeidsgiveren din kan også selv kontakte politiet i alvorlige saker. Politiet har et eget støttesenter som kan hjelpe deg med anmeldelse. Du må møte opp på en politistasjon for å anmelde, og kan ha med en person du er trygg på. Det kan ikke være et mulig vitne i saken.
Dine rettigheter
Når du har sagt fra om noe du mener er eller kan være rasisme, så skal arbeidsgiver ta tak i det så snart som mulig. De må undersøke hva som har skjedd, og så sette inn tiltak for å hindre at dette eller noe lignende skjer igjen. Det å si fra skal aldri ha negative følger for deg. Det vil være gjengjeldelse og er forbudt.
Hvem du gir beskjed til
Behandlingen av saken
Den som har sagt fra – varslet
Den som har opplevd rasisme og den som har utøvd rasisme
Rasisme er ikke en konflikt
Hvem du gir beskjed til
Loven sier at du bør gi beskjed til en som kan gjøre noe med problemet. Det kan være leder, men behøver ikke være din nærmeste leder. Det kan være tillitsvalgt, verneombud, HR-avdeling eller annet som står i bedriftens retningslinjer. I større bedrifter er det gjerne et eget varslingsråd som behandler alle varsler. Dersom du gir beskjed til en kollega, vil denne kollegaen ha en plikt til å gi beskjed videre.
Alle arbeidsgivere med minst fem arbeidstakere skal ha rutiner for varsling. Du skal ha fått informasjon om disse. Hvis ikke har du krav på å få det.
Noen har egne kanaler hvor man kan si fra. Da kan man velge om man vil være anonym.
Alle arbeidsgivere med minst fem arbeidstakere skal ha rutiner for varsling. Du skal ha fått informasjon om disse. Hvis ikke har du krav på å få det.
Noen har egne kanaler hvor man kan si fra. Da kan man velge om man vil være anonym.
Behandlingen av saken
Bedriften skal så snart som mulig undersøke hva som har skjedd. Om det er noe som fortsatt pågår skal dette snarest stoppes. Man må sette inn tiltak for å hindre at noe lignende skjer igjen.
Alle som behandler saken bør være mest mulig nøytrale, det er dette som kalles habilitet. På en arbeidsplass vil ofte «alle kjenne alle», så det i seg selv behøver ikke bety at personen er inhabil (altså ikke nøytral). Om det er mulig skal ingen som har interesse i saken behandle den, det vil si ingen som vil kunne påvirkes positivt eller negativt. En nær venn av den som har opplevd noe negativt, eller av den det er varslet mot, bør ikke være del av behandlingen.
Det skal snarest være et møte med den som kan ha opplevd rasisme, og senere et møte med den som kan ha utøvd rasisme. Begge kan ha med seg en person de er trygge på i disse møtene. Begge bør få informasjon om hvordan saken vil behandles. Det er viktig med referat fra alle møter. Mest mulig må dokumenteres skriftlig. Dersom begge skal delta i et møte må det være greit for begge.
Resultatet av at det er sagt ifra kan variere, og det er ingen «fasit» på hva som skal skje. Det kan være arbeidsgiver må jobbe generelt med arbeidsmiljø og lage en plan for hvordan stoppe ukultur. Hvis de mener at noen har utsatt deg for rasisme må arbeidsgiver gi en passende reaksjon til dem det gjelder. Eksempler på slike reaksjoner/konsekvenser kan være at de får en muntlig eller skriftlig advarsel, at de mister ansvar eller oppgaver, eller at de blir omplassert eller sagt opp i alvorlige saker.
Dersom arbeidsgiver ikke har gjort det de skal, kan arbeidsgiver klages inn til diskrimineringsnemnda. Nemnda kan pålegge arbeidsgiver å gjennomføre nødvendige tiltak. Har du vært utsatt for rasisme kan du ha krav på oppreisning og erstatning.
Alle som behandler saken bør være mest mulig nøytrale, det er dette som kalles habilitet. På en arbeidsplass vil ofte «alle kjenne alle», så det i seg selv behøver ikke bety at personen er inhabil (altså ikke nøytral). Om det er mulig skal ingen som har interesse i saken behandle den, det vil si ingen som vil kunne påvirkes positivt eller negativt. En nær venn av den som har opplevd noe negativt, eller av den det er varslet mot, bør ikke være del av behandlingen.
Det skal snarest være et møte med den som kan ha opplevd rasisme, og senere et møte med den som kan ha utøvd rasisme. Begge kan ha med seg en person de er trygge på i disse møtene. Begge bør få informasjon om hvordan saken vil behandles. Det er viktig med referat fra alle møter. Mest mulig må dokumenteres skriftlig. Dersom begge skal delta i et møte må det være greit for begge.
Resultatet av at det er sagt ifra kan variere, og det er ingen «fasit» på hva som skal skje. Det kan være arbeidsgiver må jobbe generelt med arbeidsmiljø og lage en plan for hvordan stoppe ukultur. Hvis de mener at noen har utsatt deg for rasisme må arbeidsgiver gi en passende reaksjon til dem det gjelder. Eksempler på slike reaksjoner/konsekvenser kan være at de får en muntlig eller skriftlig advarsel, at de mister ansvar eller oppgaver, eller at de blir omplassert eller sagt opp i alvorlige saker.
Dersom arbeidsgiver ikke har gjort det de skal, kan arbeidsgiver klages inn til diskrimineringsnemnda. Nemnda kan pålegge arbeidsgiver å gjennomføre nødvendige tiltak. Har du vært utsatt for rasisme kan du ha krav på oppreisning og erstatning.
Den som har sagt fra – varslet
Den som har sagt i fra om at det har eller kan ha skjedd rasisme skal aldri oppleve noe negativt fordi den har sagt fra. Det heter gjengjeldelse og er forbudt. Opplever man gjengjeldelse har man krav på erstatning og oppreisning, uansett om arbeidsgiver har skyld i det eller ikke.
Eksempler på gjengjeldelse kan være rykter om deg, eller at du fryses ut av andre ansatte. Det kan være at du blir suspendert, får andre arbeidsoppgaver eller ikke får være med på personaltur – for «å skåne/beskytte deg». Det kan være at du ikke får fornyet midlertidig kontrakt eller vikariat, eller ikke går opp i lønn likevel.
Det er veldig viktig at du sier ifra hvis du syns du får negative konsekvenser etter varslingen. Hvis gjengjeldelsen kommer fra ledelsen, må du si ifra til noen i ledelsen over dem, eller for eksempel til Diskrimineringsnemnda.
Eksempler på gjengjeldelse kan være rykter om deg, eller at du fryses ut av andre ansatte. Det kan være at du blir suspendert, får andre arbeidsoppgaver eller ikke får være med på personaltur – for «å skåne/beskytte deg». Det kan være at du ikke får fornyet midlertidig kontrakt eller vikariat, eller ikke går opp i lønn likevel.
Det er veldig viktig at du sier ifra hvis du syns du får negative konsekvenser etter varslingen. Hvis gjengjeldelsen kommer fra ledelsen, må du si ifra til noen i ledelsen over dem, eller for eksempel til Diskrimineringsnemnda.
Den som har opplevd rasisme og den som har utøvd rasisme
Både den som kan ha opplevd rasisme, og den som kan ha utøvd rasisme, har krav på at saken behandles på en god måte. Det er kun de som må ha informasjon som skal ha informasjon. Man skal forsøke å unngå rykter, og negative holdninger og kommentarer mot de som er involvert.
Arbeidsgiver skal ta vare på begge og sikre begge et forsvarlig arbeidsmiljø hele veien. Det kan bety at man må endre litt på arbeidstider, arbeidssted eller lignende for en periode frem til man vet mer. Det må dere begge godta. Er det en alvorlig sak og arbeidsgiver er sikker på hva som har skjedd, så kan de ha rett til å si opp eller avskjedige den som har utøvd rasisme.
Man har krav på opplysninger om alt som er registrert på en selv, og på dokumentasjonen som finnes i saken. Men av og til kan noe informasjon holdes anonymt eller skjult, av hensyn til andre involverte. Alle som er del av saken har et personvern det skal tas hensyn til.
Arbeidsgiver skal ta vare på begge og sikre begge et forsvarlig arbeidsmiljø hele veien. Det kan bety at man må endre litt på arbeidstider, arbeidssted eller lignende for en periode frem til man vet mer. Det må dere begge godta. Er det en alvorlig sak og arbeidsgiver er sikker på hva som har skjedd, så kan de ha rett til å si opp eller avskjedige den som har utøvd rasisme.
Man har krav på opplysninger om alt som er registrert på en selv, og på dokumentasjonen som finnes i saken. Men av og til kan noe informasjon holdes anonymt eller skjult, av hensyn til andre involverte. Alle som er del av saken har et personvern det skal tas hensyn til.
Rasisme er ikke en konflikt
Det kan hende at arbeidsgiveren din mener dette ikke handler om rasisme, men «bare» er en konflikt mellom deg og den du varsler mot. Da kan arbeidsgiver ønske å håndtere det som en konflikt mellom likeverdige parter, og invitere til dialogmøter. Dersom du opplever at rasisme er en del av konflikten, så vil dere ikke være likeverdige parter, og da bør du si klart ifra om det. Da er det viktig at du forklarer hvorfor du mener dette er rasisme.
Rasisme er alvorlig for den som opplever det. Det handler om din verdi som menneske, og at noen mener du har lavere verdi på grunn av din hudfarge, etnisitet, religion eller nasjonalitet. Den som utsetter deg for rasisme tenker kanskje på dette som en «sak» om hva man kan si og gjøre i et land med ytringsfrihet. Det blir ingen god dialog mellom en som kjenner seg truet og plaget for hvem man er, og en som vil diskutere hva bør være greit å si.
Rasisme er alvorlig for den som opplever det. Det handler om din verdi som menneske, og at noen mener du har lavere verdi på grunn av din hudfarge, etnisitet, religion eller nasjonalitet. Den som utsetter deg for rasisme tenker kanskje på dette som en «sak» om hva man kan si og gjøre i et land med ytringsfrihet. Det blir ingen god dialog mellom en som kjenner seg truet og plaget for hvem man er, og en som vil diskutere hva bør være greit å si.