Religiøse behov
Det er en menneskerettighet å ha den tro eller det livssyn man ønsker, og å kunne uttrykke sin religion. Dette står både i den europeiske menneskerettskonvensjonen og i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Begge disse gjelder som norsk lov.
Retten til å ha en tro eller et livssyn kan ikke krenkes. Den er absolutt. Men retten til å uttrykke sin religion kan begrenses for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller andres grunnleggende menneskerettigheter. Det er stadig saker i media hvor ytringsfriheten og religionsfriheten ser ut til å stå mot hverandre. Disse debattene er ofte preget av konflikt, at det ene må stå mot det andre, og de er med på å skape negative holdninger mot noen minoritetsreligioner. Ofte henger dette sammen med etnisitet: Det er de av oss som både har en «annen» religion og en «annen» hudfarge som opplever fordommer og trakassering, og som noen mener må tåle inngrep i sin rett til å uttrykke sin religion.
Hva det vil si å uttrykke en religion er ikke noe man finner klare svar på gjennom rettsregler. Det er heller ikke et krav til at måten man uttrykker sin religion på er beskrevet i religiøse tekster eller liknende. Også kulturelle praksiser som er knyttet til religionen kan være et uttrykk for religion.
Som hovedregel har du krav på å kunne uttrykke din religion også på jobb. Men det kan settes noen grenser av arbeidsgiveren din. Hva som er lov av arbeidsgiver å kreve, og hva du har rett til å kreve, finnes det ikke alltid klare svar på. Er du usikker på hva du kan kreve er det lurt å snakke med noen som er oppdatert på det rettslige.
Retten til å ha en tro eller et livssyn kan ikke krenkes. Den er absolutt. Men retten til å uttrykke sin religion kan begrenses for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller andres grunnleggende menneskerettigheter. Det er stadig saker i media hvor ytringsfriheten og religionsfriheten ser ut til å stå mot hverandre. Disse debattene er ofte preget av konflikt, at det ene må stå mot det andre, og de er med på å skape negative holdninger mot noen minoritetsreligioner. Ofte henger dette sammen med etnisitet: Det er de av oss som både har en «annen» religion og en «annen» hudfarge som opplever fordommer og trakassering, og som noen mener må tåle inngrep i sin rett til å uttrykke sin religion.
Hva det vil si å uttrykke en religion er ikke noe man finner klare svar på gjennom rettsregler. Det er heller ikke et krav til at måten man uttrykker sin religion på er beskrevet i religiøse tekster eller liknende. Også kulturelle praksiser som er knyttet til religionen kan være et uttrykk for religion.
Som hovedregel har du krav på å kunne uttrykke din religion også på jobb. Men det kan settes noen grenser av arbeidsgiveren din. Hva som er lov av arbeidsgiver å kreve, og hva du har rett til å kreve, finnes det ikke alltid klare svar på. Er du usikker på hva du kan kreve er det lurt å snakke med noen som er oppdatert på det rettslige.
Dine rettigheter
Vi skal ikke bli behandlet dårligere enn andre på grunn av vår religion, eller på grunn av en religion andre tror vi har. For eksempel om du er kristen fra Libanon, men sjefen din tror du er muslim og derfor behandler deg dårlig, så er slik behandling forbudt.
Du har normalt krav på å kunne uttrykke din religion. Det følger av menneskerettigheter som gjelder som norsk lov. De gjelder også når du er på jobb. Men noen ganger kan denne rettigheten begrenses, som for eksempel:
Det er ulike måter å uttrykke sin religion på. Noen uttrykk kan være slik at de brukes iblant. Andre symboler er en viktig del av en persons identitet, eller det er religiøse eller kulturelle krav om å alltid bære symbolene om man tilhører denne religionen.
Når man ikke tillater disse uttrykkene for religion, gjør det at man i praksis utelukker disse personene fra noen yrker eller arbeidsplasser. De færreste kristne vil måtte finne seg en ny jobb dersom de ikke får ha på et smykke med kors i jobben sin. Den store forskjellen for mange som bærer hijab, er at den er så viktig å kunne bære at de ville ha sluttet i jobben om de ikke fikk ha hijab på. Det som da kunne sett ut som en nøytral regel på jobben om ikke å bære religiøse symboler, ville ha utelukket alle med hijab. Dette er en form for rasisme, som stort sett aldri er tillatt.
Det som har gått igjen i de aller fleste opphetede debatter om religiøse symboler på jobb, er at de dreier seg om hvordan kvinner skal eller ikke skal kle seg. Det har «alltid» i Norge vært krav til kvinners påkledning, hvor noen av kravene har vært kulturelle og noen religiøse. Offentlig kritikk de siste årene har vært rettet mot muslimske kvinner, typisk med opphav fra Midtøsten. Det i seg selv viser diskriminerende holdninger fra majoriteten på grunn av etnisitet, religion og kjønn. Det er noe staten er forpliktet til å arbeide mot.
Det andre som har skapt stor debatt er om man kan kreve at noen håndhilser. Noen har et forbud i sin religion mot å håndhilse på personer av motsatt kjønn. Det kan også være kulturelt betinget at det er uhøflig å ta på fremmede, og at man skal vise respekt på andre måter. Det har vært godtatt i Norge at det er tillatt å kreve at alle ansatte skal kunne håndhilse på alle. Mens det samme er forbudt i Sverige. Dette er under utvikling, og vi tror dette vil kunne forandre seg i Norge.
Man har ikke krav på at arbeidsgiver skal tilrettelegge for religiøse behov. Men arbeidsgiver skal sikre alle et godt arbeidsmiljø, og da er det viktig å vise at alle er velkomne og kan være seg selv. Det kan være ved å gi tid til bønn, et rom for å kunne be, eller mat som alle kan spise dersom arbeidsplassen tilbyr mat. Det som er viktig er at man sier fra om behov man har. Jobben din må få vite hva du trenger.
Du har normalt krav på å kunne uttrykke din religion. Det følger av menneskerettigheter som gjelder som norsk lov. De gjelder også når du er på jobb. Men noen ganger kan denne rettigheten begrenses, som for eksempel:
- Om det er veldig viktig at du i jobben din fremstår nøytral. For eksempel hvor du representerer staten som myndighetsutøver i rollen som dommer.
- Om det er uttrykk som er mindre viktige for deg, samtidig som de kan ha negativ betydning for din arbeidsgiver. For eksempel å ha et smykke formet som et kors, i en jobb du bør fremstå nøytral.
Det er ulike måter å uttrykke sin religion på. Noen uttrykk kan være slik at de brukes iblant. Andre symboler er en viktig del av en persons identitet, eller det er religiøse eller kulturelle krav om å alltid bære symbolene om man tilhører denne religionen.
Når man ikke tillater disse uttrykkene for religion, gjør det at man i praksis utelukker disse personene fra noen yrker eller arbeidsplasser. De færreste kristne vil måtte finne seg en ny jobb dersom de ikke får ha på et smykke med kors i jobben sin. Den store forskjellen for mange som bærer hijab, er at den er så viktig å kunne bære at de ville ha sluttet i jobben om de ikke fikk ha hijab på. Det som da kunne sett ut som en nøytral regel på jobben om ikke å bære religiøse symboler, ville ha utelukket alle med hijab. Dette er en form for rasisme, som stort sett aldri er tillatt.
Det som har gått igjen i de aller fleste opphetede debatter om religiøse symboler på jobb, er at de dreier seg om hvordan kvinner skal eller ikke skal kle seg. Det har «alltid» i Norge vært krav til kvinners påkledning, hvor noen av kravene har vært kulturelle og noen religiøse. Offentlig kritikk de siste årene har vært rettet mot muslimske kvinner, typisk med opphav fra Midtøsten. Det i seg selv viser diskriminerende holdninger fra majoriteten på grunn av etnisitet, religion og kjønn. Det er noe staten er forpliktet til å arbeide mot.
Det andre som har skapt stor debatt er om man kan kreve at noen håndhilser. Noen har et forbud i sin religion mot å håndhilse på personer av motsatt kjønn. Det kan også være kulturelt betinget at det er uhøflig å ta på fremmede, og at man skal vise respekt på andre måter. Det har vært godtatt i Norge at det er tillatt å kreve at alle ansatte skal kunne håndhilse på alle. Mens det samme er forbudt i Sverige. Dette er under utvikling, og vi tror dette vil kunne forandre seg i Norge.
Man har ikke krav på at arbeidsgiver skal tilrettelegge for religiøse behov. Men arbeidsgiver skal sikre alle et godt arbeidsmiljø, og da er det viktig å vise at alle er velkomne og kan være seg selv. Det kan være ved å gi tid til bønn, et rom for å kunne be, eller mat som alle kan spise dersom arbeidsplassen tilbyr mat. Det som er viktig er at man sier fra om behov man har. Jobben din må få vite hva du trenger.
Noen praktiske eksempler og muligheter
Helligdagsfri
Tid til bønn
Sted for bønn
Mat
Helligdagsfri
Offisielle helligdager i Norge er fortsatt knyttet til evangelisk-lutherske kristne høytider. På disse dagene skal man kun jobbe om det er “nødvendig”. Men det er mulig å lage en skriftlig avtale med jobben om at man skal jobbe på de offisielle helligdagene, mot å få fri på de helligdagene som følger av egen religion. Mange arbeidsgivere (og kollegaer) er glade for å ha noen som vil jobbe på dagene de selv vil ha fri. Hvis ikke det fungerer, har man uansett krav på to dager permisjon (uten lønn) i forbindelse med høytider etter egen religion. Man må varsle arbeidsgiver senest to uker før helligdagen. Men det er lurt å gi beskjed i god tid, gjerne før vaktlister settes opp, om arbeidstiden varierer.
Tid til bønn
Alle har behov for pauser i løpet av dagen. Anbefalingen er 5-10 minutter omtrent hver time. Ønsker du å ha pauser til bønn, kan du for eksempel spørre om det er greit at du tar noen minutter til bønn, i stedet for en kaffepause eller annet som er vanlig hos dere. Du kan ikke kreve slike pauser, men det har en verdi for arbeidsgiver å bedre din trivsel, og at du får koblet fra jobb på en positiv måte. Da er du mer effektiv i jobben din.
Sted for bønn
Det bør være et stillerom på jobb hvor ansatte kan trekke seg tilbake uten forstyrrelser eller støy. Det kan være nødvendig for de som ammer eller av helsemessige årsaker har behov for ro.
Mat
Det er heldigvis blitt vanlig at de aller fleste nå tar hensyn til ulike behov når det kommer til mat. Det gjør det også lettere å si fra om behov på grunn av religion. Dersom det føles vanskelig å si at det er på grunn av religion, kan det være en mulighet å be om vegetarmat.
Hvis du er usikker på din sak og hva du skal gjøre, kan du snakke med:
- Organisasjoner som jobber mot rasisme: De har kunnskap om loven, rasisme og det norske systemet. Liste over organisasjoner som gir slikt tilbud finner du her.
- Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): LDO kan gi mer konkrete råd om hva jobben din skal gjøre, eller bør gjøre. De kan hjelpe deg med din sak, og kan kontakte din arbeidsgiver om du ønsker det. Du kan kontakte LDO anonymt om du ønsker det. Les mer her.
Eksempler fra virkeligheten
Bytte helligdager
Forsikringsselskapet If har åpnet for at ansatte kan jobbe på enkelte nasjonale dager, slik at de kan ta fri på deres egne helligdager. If sier at retten til å feire sine egne høytider er viktig for å fremme en inkluderende arbeidskultur. Les mer her.
Forsikringsselskapet If har åpnet for at ansatte kan jobbe på enkelte nasjonale dager, slik at de kan ta fri på deres egne helligdager. If sier at retten til å feire sine egne høytider er viktig for å fremme en inkluderende arbeidskultur. Les mer her.
Jordmor ønsket ikke jobbe med abort
En jordmor ville av religiøse grunner ikke jobbe med abort, og fikk derfor ikke jobb som jordmor. Hun mente hun ble utsatt for diskriminering på grunn av sin religion. Domstolen var ikke enig med henne. Det å jobbe med abort var en viktig del av arbeidsoppgavene som jordmor. Derfor var det saklig og nødvendig av arbeidsgiver å kreve det av en som skulle ansettes, uavhengig av årsaken til at en person ikke ville jobbe med abort. Les mer her.
En jordmor ville av religiøse grunner ikke jobbe med abort, og fikk derfor ikke jobb som jordmor. Hun mente hun ble utsatt for diskriminering på grunn av sin religion. Domstolen var ikke enig med henne. Det å jobbe med abort var en viktig del av arbeidsoppgavene som jordmor. Derfor var det saklig og nødvendig av arbeidsgiver å kreve det av en som skulle ansettes, uavhengig av årsaken til at en person ikke ville jobbe med abort. Les mer her.
Forbud mot hijab på sykehjem
På sykehjemmet Blidensol i Stavanger innførte ledelsen forbud mot hijab. Mediesaker gjorde at kommunen avsluttet driftsavtalen med sykehjemmet. Da snudde ledelsen, og tillot hijab likevel. Saken gjorde det veldig vanskelig for de som jobbet der: “Yaha Gapuraejva (50) sliter med stressanfall og har måttet sykemelde seg etter syv år som fast ansatt ved Blidensol sykehjem i Stavanger.” Les mer her og her.
På sykehjemmet Blidensol i Stavanger innførte ledelsen forbud mot hijab. Mediesaker gjorde at kommunen avsluttet driftsavtalen med sykehjemmet. Da snudde ledelsen, og tillot hijab likevel. Saken gjorde det veldig vanskelig for de som jobbet der: “Yaha Gapuraejva (50) sliter med stressanfall og har måttet sykemelde seg etter syv år som fast ansatt ved Blidensol sykehjem i Stavanger.” Les mer her og her.